GS1 har lansert en ny standard for etikettdata, TDS 2.0, som oppdaterer den eksisterende EPC-datakodingsstandarden og fokuserer på lettbedervelige varer, som mat og cateringprodukter. Samtidig bruker den siste oppdateringen for næringsmiddelindustrien et nytt kodesystem som tillater bruk av produktspesifikke data, for eksempel når fersk mat ble pakket, batch- og lotnummer og potensiell «best før»- eller «send før»-dato.

GS1 forklarte at TDS 2.0-standarden har potensielle fordeler ikke bare for næringsmiddelindustrien, men også for legemiddelselskaper og deres kunder og distributører, som står overfor lignende problemer med å overholde holdbarhetstid samt oppnå full sporbarhet. Implementeringen av denne standarden gir en tjeneste for det økende antallet bransjer som tar i bruk RFID for å løse problemer i forsyningskjeden og mattryggheten. Jonathan Gregory, direktør for samfunnsengasjement hos GS1 US, sier at vi ser stor interesse fra bedrifter for å ta i bruk RFID i næringsmiddelbransjen. Samtidig bemerket han også at noen selskaper allerede bruker passive UHF RFID-brikker på matvarer, noe som også lar dem gå fra produksjon og deretter sporing av disse varene til restauranter eller butikker, noe som gir kostnadskontroll og visualisering av forsyningskjeden.

For tiden er RFID mye brukt i detaljhandelen for å spore varer (som klær og andre varer som må flyttes) for lagerstyring.Matsektoren har imidlertidulike krav. Bransjen må levere fersk mat til salgs innen holdbarhetsdatoen, og det må være enkelt å spore under en tilbakekalling hvis noe går galt. Dessuten står selskaper i bransjen overfor et økende antall forskrifter angående sikkerheten til lettbedervelige matvarer.